Tim Holtz drikker Farris…

… og Dyan Reaveley drikker Pepsi Max! Vis meg hva du drikker og jeg skal si deg hvem du er. En blå Farris er profesjonell og rolig, mens en Pepsi Max er sprudlende og vill. Akkurat slik vil jeg faktisk beskrive disse to. Vi starter med Dyan siden det var min første stopp på demorunden fredag som var (24. februar) på Bikuben, også kjent som godtebutikken.

Det skumle er at jeg for to uker siden ikke engang hadde hørt om dama. Når jeg fikk vite at Tim skulle komme til godtebutikken var jeg ikke sen om å melde meg på, ”hun andre rare dama” var liksom bare en påhengsmotor , tenkte jeg. Så skammelig feil kan man altså ta. Siden jeg var en av de første inn døren på fredag fikk jeg en mulighet til å bla i AJ-en hennes sammen med hun som satt ved siden av meg. Og der var det ikke akkurat lite å bla i, Dyan har nemlig en art journal som er like tykk som en bibel. Passende, i grunnen, siden det er en gammel regnskapsbok fra en kirke (vi så noen datoer fra 1988 langt baki der, veldig pen håndskrift på den som har skrevet dette regnskapet altså, hva er det med meg og håndskrifter?). Fy søren så imponert jeg ble! Hver eneste side i boken er proppfull av farger, mange kule detaljer og kontraster med svart og hvitt. Og masse doodling. Hun fortalte oss at den boken alltid er med på flyturer og at hun sitter på flyet og doodler ivei!! Det syns, boken er smekkfull av fantastiske detaljer, jeg fikk lyst til å scanne hele greia og studere den! Men så begynner jeg å tenke litt: dette må jo ha tatt evigheter!! Neida, sett deg ned nå, se litt innspurt av tagpynting først og så en hel AJ-side fra start til slutt. Det tok ikke lange tiden, dama er kjapp.

Dessverre har jeg bare bilder av innspurten av tagproduksjonen hennes og ikke hele, men jeg var så bergtatt de første 15 minuttene at jeg helt glemte å ta frem kameraet. Liten oppsummering av de første 15 likevel: spraying av vann, colorwash, dylusions og mer vann på en tag før hun la en annen tag oppå og klæsjet de ordentlig sammen, dro de fra hverandre og klappet den store tørkerullen pent på begge to så de skulle tørke. En tredje tag ble dratt i resten av malingen på underlaget for at ingen maling skulle gå til spille, hun bruker virkelig så mye som mulig, det er helt vilt å se på!! Hun brukte et stempel med mange prikker i som hun stemplet med rødt, hun satte det ikke på noen akrylkloss eller noe, for hva er vel gøy med det? Her bøyes stempelet i fingrene og stemples flere ganger over tagene uten å dynke stempelet noe mer i stempelputen, da blir trykket forskjellig hver gang og man får ”renset” stempelet i samme slengen. Rensing av stemplene på gamlemåten er noe hun ikke bryr seg om, hun vil heller leke enn å vaske. Gal dame på en veldig fornuftig måte!! Stensiler ble brukt med en veldig kul grønnfarge (Dylusions Cut Grass), og for at ingenting av det dyrebare blekket skulle gå til spille brukte hun selvfølgelig det negative også!!

Et lite tips: Er du såpass ”uheldig” at du klarer å stemple for eksempel et alfabetstempel opp-ned, pass på at du stempler det opp-ned hver gang på samme prosjekt, da ser det ut som om du har gjort det med vilje, og folk vil tenke: Hmm, det var søren meg kreativt!! (Hva sa jeg? Dama er gal, men også utroooolig kul!!)

Ok, her ser vi innspurten på tagproduksjonen, en stensil med sirkler og en flaske med Postbox Red Dylusions. Se så grisete de fingrene var allerede, og dét etter kun et kvarter, dette bildet ble tatt kvart over ti..

Hun snudde stensilen og brukte fargen som satt oppå til å trykke nedi siden i AJ-en for å fortsette på en gammel bakgrunn. Da ble blekket brukt opp og AJ-bakgrunnen kom ett skritt videre!

Ved å bøye stemplene og å stemple på denne måten istedenfor å bruke akrylkloss får stempelet alltid et nytt uttrykk og blir aldri kjedelig.

Litt doodling hører med, så var faktisk tagen ferdig. Her brukte hun en hvit Glaze-penn. Jeg har selv et par Glaze-penner (jeg er en pennefrik), de er gode å skrive med og etterlater en herlig skinnende overflate (det siste høres ut som en reklame for et skuremiddel på kjøkkenet eller badet)!

Dette er da starten på en AJ-side: noen dråper med dabber i fargen Aqua, hun var overlykkelig da hun fant noen helt hvite sider i boken sin. Ikke fullt så lykkelig en halvtime senere da hun ikke fant igjen siden hun holdt på med etter å ha bladd litt frem og tilbake for å vise oss enkelte ting.

               

Hun sa selv at hun vanligvis velger Lights, Brights og Earthtones av samme farge til bakgrunnene sine, men at man like gjerne kan velge hvilken som helst kombinasjon av bare Brights, bare Lights eller bare Earthtones, siden de aller passer sammen. Stempelputene fra Adirondack har visstnok papir på undersiden som du kan rive av og finne flere fargekombinasjoner som passer bra sammen. Jeg har ingen Adirondack-puter selv, men hun sa de var der, selv om folk flest ikke vet om det. Her gnidde hun hvertfall først Aqua-fargen utover hele siden med en våtserviett, så tok hun litt Pool (Brights) på midten av den ene langsiden som hun spredde mot midten av arket med fingrene. Hun tok også denne fargen i to av hjørnene, før hun tok Stream (Earthtones) langs kantene på siden som en ramme, for som hun sa: du henger ikke opp et bilde på veggen uten at det har en ramme først!

Se disse fire fargene sammen. Den rosa flasken ble aldri åpnet, men du verden så fine de er.. Også er det så gøy å se at noen andre er like rotete som meg når de leker. For det var det hun gjorde. Hun storkoste seg og boblet over av energi når hun holdt på, det var kjempemoro å sitte og se på!!

      

Jeg har vel kanskje nevnt det før, men dama var GeniAL. Her tok hun rett og slett korken på dabberflasken og brukte til å male med, enkelt og effektfullt!!

For å få av malingsrestene fra korken gnidde hun det bare godt inn på en “ferdig” side. For nåde deg om du noengang kaller en side ferdig!

     

Det er ingen tvil om at dama er rotete, men jeg tror det er de mest rotete hjernene som også er de mest kreative, alt skal ikke være ryddig og perfekt, hva slags kreativitet kan komme ut av det?? Oppi alt rotet mistet hun ”skraperen” sin, så Alain (Ranger-sjef) måtte løpe og hente en ny en. Denne dro hun veeeldig sakte over toppen på dabberflasken. ”It’s not a credit card machine”, var ordene hun brukte, drar du for fort blir svampen på toppen ødelagt, og det vil vi ikke ha noe av. Så dro hun skraperen, nok en gang veeeeeeldig saaaakte nedover arket for å lage en stripe. Alt den dama finner på!! Jeg skjønner etter fredag at linjen mellom galskap og geni er ganske så tynn og holder på mitt: hun er GeniAL!!

En stor stensil med sirkler ble brukt for å ”dytte på plass” litt Gesso. Grunnen til at hun brukte Gesso og ikke hvit dabber var for at hun ville få litt struktur på siden, hvit dabber ville ha endt opp med å bli like flatt som resten av dabberne. Resten av gessoen på stensilen ble selvfølgelig brukt et annet sted i boken, dyttet på plass med våtserviett. Våtservietten ble så brukt på en annen side for å gni farge inn på siden (fra Aqua-fargen fra tidligere). Her brukes ALT.

Stensilen ble flyttet litt på og så ble det sprayet med litt Dylusions Vibrant Turquoise før hun brukte varmepistolen for å tørke det hele litt for å speede opp prosessen, det går kjapt i svingene når hun kommer i gang!

En litt mindre stensil med prikker sprayet med Dylusions Fresh Lime og siden begynte virkelig å ta form.

Hun stemplet noen kantstempler i svart for å få ekstra rammer til siden.

     

Litt doodling hører med, hvorfor ikke bruke stensiler til det også??

En ting som er litt kult er at hun baserer stemplene sine på AJ-sider hun har laget, sånn som denne. Hun sier selv at hun har måttet lære seg å tegne (fordi hun egentlig ikke kan det) og at hun ikke kan tegne en rett strek om livet hennes avhenger av det, men likevel har hun brukt biter av ferdige sider og tegnet om til stempler. Hun kan bruke et tusenbein som hals eller som øyenbryn, eller en haug med sopper som hår, hun har brukt tegninger av hus som kropper, dama har ingen slutt på fantasien. Og det var vel omtrent da vi var her, midt inni boken et sted, at hun ikke fant tilbake til den herlige turkise siden med de limegrønne detaljene hun holdt på med. Etter litt febrilsk blafring frem og tilbake i boken og hjelp fra oss som sa at det var lenger bak fant hun det til slutt, like før hysterien tok overhånd.

Se der ja! Og det ser jo ut som om det har tatt et hav av tid dette her, men jeg satt med øynene på stilker og så på hvert eneste sekund, fascinerende som det var, og det gikk jo superkjapt. Det har kanskje noe med den morsomme Duracell-kaninen med munndiaré som satt på den andre siden av bordet å gjøre, men det tok faktisk ikke så lang tid, utrolig nok!

Nesten ferdig med siden. Et par edderkoppstempler (skjønte fort når jeg bladde i AJ-en før demoen at edderkoppen var en stor favoritt) og et kantstempel til før siste finish. Edderkoppen var faktisk kul, den. For en som har fått flere doser motgift og tilbrakt tid på sykehus pga edderkoppbitt er det kanskje ikke verdens koseligste dyr, men her var det bare gøy!!

Mer doodling. Dama digger doodling!!

Et hode klipt ut av et blad ble limt på, selvfølgelig er det da naturlig med noen blader på hodet. En stensil og den lyse dabberen var alt som skulle til.

Noen svarte streker inni bladene som prikken over i’en ble den siste lille finishen på denne AJ-siden. Hun kommer sikkert til å gjøre mer med den senere før den havner på bloggen hennes (for hun sa hun skulle legge den ut der), men for nå er det sånn den er.

Tenk at det er mulig å gå fra en helt hvit side uten noenting til dette; fiks ferdig AJ-side på 32 minutter! Her har hun fått med seg bakgrunn med våtservietter, med fingrene og med dabber, hun har mistet, hun har brukt gesso, hun har stemplet, hun har doodlet, hun har limt og hun har skrevet tekst, ikke så mye riktignok, men den er nå der. Noe a la: ”I made this in Norway. The lady didn’t glue the top.” Alt på 32 minutter. Jeg må innrømme at jeg har litt lyst til å prøve meg jeg også. Hadde jeg bare ikke blitt så grisete på fingrene…

Over til denne herremannen! Han trenger vel egentlig ingen introduksjon: Tim Holtz, scrappeverdenens ubestridte konge, med stor K og stor ONGE! På dette bildet ser blikket kanskje litt ondskapsfullt ut, men han snakket bare kort med Alain (igjen, Ranger-sjef) før demoen skulle begynne, det var nok bare blinkskuddet mitt som ble litt ekstremt! Det var ikke like lett å ta bilder av demoen til Tim, hovedsaklig fordi lyset på demoen til Dyan var SÅ mye bedre!! Lyset hos Tim var mye gulere. Egentlig merkelig, med tanke på at det er snakk om det samme lokalet, Dyans bord var tross alt bare noen meter til høyre for Tim sitt.

Helt fra første sekund var det tydelig at dette kom til å bli en helt annen demo enn Dyans, Tim var mye roligere, snakket mye saktere, hadde et veldig mye ryddigere bord med karusellen sin med sine ink blending tools i forskjellige fargekategorier og en cargo case med distress inks, stains og andre nødvendigheter, i tillegg til noen småprosjekter og alle distresstusjene foran seg. Den hvite filla var trygt og godt plassert i fanget hans. Hvis du har sett noen TH-videoer skjønner du hva jeg mener når jeg snakker om den hvite filla. Han er egentlig en veldig ryddig person ser det ut som, mens Dyan hadde mistet ting og dabbere og sprayflasker lå uten korker og i et herlig kaos når hun var ferdig (det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som holder på sånn).

Han begynte med et sommerfuglstempel fra platen ”Attic Treasures” som han stemplet på Specialty Stamping Paper, før han begynte å fargelegge med distressmarkers.

Vannpensel for å blande fargene. Distresmarkers reagerer nemlig med vann.

      

Distressmarkers kan også brukes til å farge rett på stempelet med. Det viste han her, han brukte flere farger og var ikke nøye med å bruke mørke eller lyse farger først, alt man må gjøre før man stempler med denne teknikken er å puste på stempelet. Ett pust, så er det bare å stemple i vei. Og dette kan du gjøre flere ganger, men du får en svakere utgave hver gang du gjør det.

Til slutt gikk han over hele motivet med en varmepistol (utålmodig og ville at det skulle tørke).

Se så klart blir i fargene (selv om varmepistolen skjuler det meste av det).

Du kan også gå over motivet med en vannpensel etterpå, slik Tim gjorde her (motivet som delvis ble skjult av varmepistol på forrige bilde er nå helt til venstre på dette bildet).

Til slutt gikk han over hele arket med ink blending tool med brushed corduroy, så slang han på noen dråper med vann som han trykket bort med den berømte filla. Fargene er like rene og fine, selv etter at hele arket har fått samme fargen over hele seg holder sommerfuglene seg vibrante i fargene!!

Det neste prosjektet var en tag med bruk av stains. Han sprayet masse vann på tagen først, så stains i forskjellige farger.

Varmepistol så den tørket litt fortere og ink blending tools i et par forskjellige farger et stykke inn på tagen.

Jeg vet jeg sa han var ryddig, men til og med Tim begynte å strø rundt seg etterhvert, her er det maaaaange distressputer og maaaange stains, flere med lokkene av, til og med!! Han fortalte også hvorfor han hadde denne karusellen sin med blending tools, det er rett og slett fordi han er for lat til å gidde å bytte svamp!

Et av de fineste stemplene på ”Attic Treasures”-platen (og en av grunnene til at jeg bare MÅ ha den) ble stemplet oppå alt det andre med Distress stain i picket fence, før varmepistolen kom frem igjen, også det for at ting skulle tørke fortere, han hadde mye å gjøre på kort tid.

Sommerfuglstempelet ble stemplet på høyresiden av tagen med svart, permanent blekk (Archival), og så tok han hønsenettingstempelet fra Mixed Media-platen løst i hånden og stemplet det her og der på tagen. Siste finishen er et par sprut av Perfect Pearls Mist i Heirloom Gold, og da var tagen ferdig!

Bilder er liksom ikke det samme som virkeligheten da, men her har jeg hvertfall fått med shimmereffekten, og det er det jo ikke alltid man klarer. Kanskje Perfect Pearls er tingen istedenfor vanlig Glimmermist?

Jeg må innrømme at jeg skvatt litt da Tim på slutten forsnakket seg litt og sa han var veldig glad for at han hadde tatt valget med å slutte med 12 tags of Christmas og heller ta ”12 tags every month”. DA kom bakoversveisen. Det blir MANGE tager i løpet av et år det.. Det var jo selvfølgelig ikke det han mente, men det var faktisk det han sa.

Han viste også frem noen tips og triks med Inkssentials Ink Refresher, litt med Perfect Pearls og litt med Kraft Resist som var greie å få med seg, men jeg får ikke lastet opp videosnutten min, så det får duge med bortimot 50 bilder fra to demoer proppfulle av inspirasjon!

Andre ting hørt på Bikuben denne dagen:

Dyan: “They’ll think I meant to do that. “She’s so creative!””

Dyan: “I’m coming back later this year to teach!”

Tim: ”Do you have the foil sheets? What am I saying? Of course you do!”

Dyan: “I’m just playing!”

Tim: “I broke the chair! We’ll just leave it open.”

Dyan: “That wasn’t hard at all, was it?”

Dyan: “If people don’t know what I’m doing, then they don’t know when I’m doing it wrong.”

Er du fremdeles ikke lei av å høre om dette kan du lese Tims versjon her, Dyans versjon her og godtebutikkens versjon her.