Nok et posekort. Etterhvert begynte jeg å bli lei av å lage disse posekortene til jul, og det syns dessverre på dette kortet..

Har brukt arkene “December” og “Julsånger” fra Maja Designs Vintage Winter-kolleksjon på dette kortet. Snøflakene fra Magnolia og teksten fra North Star Stamps er stemplet med distressinkpute Tea Dye på en tag fra “Tagsark” (Pion Designs Väntan på tomten II-kolleksjon). Snøflakene er stanset ut med MS-punch fra arket “Snart är det jul”, også det er fra Maja Design. Perlene er fra Inkido.

Baksiden er fryktelig enkel. Engler fra “Bårder”-arket til Pion (Väntan på tomten II).

Relativt enkel tag også, med litt plass til en personlig hilsen på engletagen. Tagen har også fått en enkel bakside, tekststempel fra Norsk Stempelblad, snøflakstempler fra Magnolia og sverting av kantene, alt med distressinkpute Tea Dye.

Vanligvis tar jeg bilder i et fototelt, ute, når lyset ikke jobber mot meg. Her er det kun bildet av baksiden av tagen som er tatt i teltet, resten av teltbildene den dagen ble håpløse (jeg var blind og så ikke innstillingene på kameraet). Dagen etter, da jeg skulle ta nye fine bilder ute i teltet var den fine blå, skyfrie himmelen erstattet med tykk tåke.

Løsningen ble da å ta bilder inne i spisestuen med dagslys fra et vindu da det var som lysest ute (dette var lille julaften rundt 1130). Faren med å ta bilder inne uten telt er for det første at du får med deg alt rotet i bakgrunnen (jeg har tatt bilder med blurry bakgrunn, veldig glad for det), for det andre er det en liten krabat som absolutt vil leke med prosjektene. Hils på Boots. Husets kattunge ville veldig gjerne leke med tufsene til kortet da det kom frem. Etter at Dora, søsteren til Boots, ble gitt bort tidligere i høst har Boots funnet alternative lekekamerater, og det stakkars posekortet mitt ble en av dem (Dora og Boots, gjett hvem som har gitt kattene navn..). I bakgrunnen her kan man faktisk skimte nisselua til minstejenta på stuegulvet, og en barnestol står også midt i bakgrunnen der..

Og ja, jeg brukte legoklosser som støtte bak posekortet mitt, det klarer jo ikke å stå selv.. Man tar det som er lett tilgjengelig, og legoen til treåringen (han som navnga kattene) sto i en kasse på spisestuebordet…